| En forskremt skikkelse i skyggen, | |
| fillete og fattig, men vakker og rik, | |
| fælen og forvridd, men ingen stakkar: | |
| hun gjemmer seg så godt hun kan. | |
| Hun er forhatt av de fleste, | |
| men elsket av de aller beste. | |
| Reiser gjerne langt og lenge, | |
| hun går alene, barbeint i skiten, | |
| på ubrukte veier, gjengrodde stier, | |
| i dyretrakk og farlige leier. | |
| Oppover, til himmelens rand | |
| i lasten; galskap i bøtter og spann. | |
| Himmelen revner når hun når opp: | |
| hymnen tar slutt for saueflokk. | |
| Lyse lokker, lure smil, | |
| blåe blikk, bak sjalet | |
| melkehvit hud, kritthvite tenner. | |
| Latteren skremmer de fleste. |
| En forskremt skikkelse i skyggen, | |
| fillete og fattig, men vakker og rik, | |
| f len og forvridd, men ingen stakkar: | |
| hun gjemmer seg s godt hun kan. | |
| Hun er forhatt av de fleste, | |
| men elsket av de aller beste. | |
| Reiser gjerne langt og lenge, | |
| hun g r alene, barbeint i skiten, | |
| p ubrukte veier, gjengrodde stier, | |
| i dyretrakk og farlige leier. | |
| Oppover, til himmelens rand | |
| i lasten galskap i b tter og spann. | |
| Himmelen revner n r hun n r opp: | |
| hymnen tar slutt for saueflokk. | |
| Lyse lokker, lure smil, | |
| bl e blikk, bak sjalet | |
| melkehvit hud, kritthvite tenner. | |
| Latteren skremmer de fleste. |
| En forskremt skikkelse i skyggen, | |
| fillete og fattig, men vakker og rik, | |
| f len og forvridd, men ingen stakkar: | |
| hun gjemmer seg s godt hun kan. | |
| Hun er forhatt av de fleste, | |
| men elsket av de aller beste. | |
| Reiser gjerne langt og lenge, | |
| hun g r alene, barbeint i skiten, | |
| p ubrukte veier, gjengrodde stier, | |
| i dyretrakk og farlige leier. | |
| Oppover, til himmelens rand | |
| i lasten galskap i b tter og spann. | |
| Himmelen revner n r hun n r opp: | |
| hymnen tar slutt for saueflokk. | |
| Lyse lokker, lure smil, | |
| bl e blikk, bak sjalet | |
| melkehvit hud, kritthvite tenner. | |
| Latteren skremmer de fleste. |