| Når vibå e komen, og vårsolå blør | |
| - over havet - ved bligredagsleitet; | |
| Då ungdommen vaknar - og barndommen dør; | |
| Og rett mange dei ynskjer - og veit det. | |
| Ein held om ei ung og ei jentemjuk hand; | |
| Når han går heim frå helgenattsdansen. | |
| Og guten ho leier er heit som ein brann, | |
| Men han fryse - i solrenningsglansen. | |
| Og ingen veit heilt kvar dei gjere seg av, | |
| For dei fotlette fara i snøen, | |
| Vert vaska av regn som sig inn i fra hav | |
| - og snart skine det grønt over bøen. | |
| Hald i handa mi du. | |
| Hald meg tett innte deg. | |
| Hald meg slik at eg kjenne eg leve! | |
| Det kveldest så - etter ein vårvarme dag, | |
| Og foreldra spøre - og ber enn. | |
| Men det bryr ikkje dei to som søve i lag | |
| - og no sige det natt over jæren. | |
| Slik ligge dei fredfullt og søve dei to | |
| - dei som no er dei enaste rette - | |
| - med hender som famnar, men ligge i ro | |
| - dei er kvinne og mann etter dette- |
| N r vib e komen, og v rsol bl r | |
| over havet ved bligredagsleitet | |
| D ungdommen vaknar og barndommen d r | |
| Og rett mange dei ynskjer og veit det. | |
| Ein held om ei ung og ei jentemjuk hand | |
| N r han g r heim fr helgenattsdansen. | |
| Og guten ho leier er heit som ein brann, | |
| Men han fryse i solrenningsglansen. | |
| Og ingen veit heilt kvar dei gjere seg av, | |
| For dei fotlette fara i sn en, | |
| Vert vaska av regn som sig inn i fra hav | |
| og snart skine det gr nt over b en. | |
| Hald i handa mi du. | |
| Hald meg tett innte deg. | |
| Hald meg slik at eg kjenne eg leve! | |
| Det kveldest s etter ein v rvarme dag, | |
| Og foreldra sp re og ber enn. | |
| Men det bryr ikkje dei to som s ve i lag | |
| og no sige det natt over j ren. | |
| Slik ligge dei fredfullt og s ve dei to | |
| dei som no er dei enaste rette | |
| med hender som famnar, men ligge i ro | |
| dei er kvinne og mann etter dette |
| N r vib e komen, og v rsol bl r | |
| over havet ved bligredagsleitet | |
| D ungdommen vaknar og barndommen d r | |
| Og rett mange dei ynskjer og veit det. | |
| Ein held om ei ung og ei jentemjuk hand | |
| N r han g r heim fr helgenattsdansen. | |
| Og guten ho leier er heit som ein brann, | |
| Men han fryse i solrenningsglansen. | |
| Og ingen veit heilt kvar dei gjere seg av, | |
| For dei fotlette fara i sn en, | |
| Vert vaska av regn som sig inn i fra hav | |
| og snart skine det gr nt over b en. | |
| Hald i handa mi du. | |
| Hald meg tett innte deg. | |
| Hald meg slik at eg kjenne eg leve! | |
| Det kveldest s etter ein v rvarme dag, | |
| Og foreldra sp re og ber enn. | |
| Men det bryr ikkje dei to som s ve i lag | |
| og no sige det natt over j ren. | |
| Slik ligge dei fredfullt og s ve dei to | |
| dei som no er dei enaste rette | |
| med hender som famnar, men ligge i ro | |
| dei er kvinne og mann etter dette |
YouTube Results (More on YouTube)