| Song | Sorgens Kammer - Del II |
| Artist | Dimmu Borgir |
| Album | Stormblast 2005 |
| Download | Image LRC TXT |
| Minnenes ekko stiller timen | |
| Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra | |
| Ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker | |
| Men endelig få lengselen slukket - Etter å dra | |
| Drakk jeg for meget av livhåpets krus | |
| Tok jeg gledens forfengelighet for gitt | |
| For min strid mot tomhetens smerte - Denne dødsangstens rus | |
| Er det eneste ene igjen - Som er mitt | |
| I min ensomhet vet jeg likevel | |
| At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv | |
| Derfor er jeg rolig når | |
| Repet strammes rundt min nakke | |
| Stumme vitner kan ei gi trøst | |
| Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte | |
| Det landet av fortapelse | |
| Jeg egenhendig skapte | |
| Denne intense dragning mot dødens portaler | |
| En vandrende studie i gråtkvalt messe-noir | |
| Behersket siden tidenes morgen | |
| Men noe jeg aldri lot slippe taket - Var sorgen | |
| I min ensomhet vet jeg likevel | |
| At jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv | |
| Derfor er jeg rolig når | |
| Repet strammes rundt min nakke |
| Minnenes ekko stiller timen | |
| Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra | |
| Ikke lenger vil jeg v re boltet fast i vemodighetens anker | |
| Men endelig f lengselen slukket Etter dra | |
| Drakk jeg for meget av livh pets krus | |
| Tok jeg gledens forfengelighet for gitt | |
| For min strid mot tomhetens smerte Denne d dsangstens rus | |
| Er det eneste ene igjen Som er mitt | |
| I min ensomhet vet jeg likevel | |
| At jeg ikke har noen andre takke enn meg selv | |
| Derfor er jeg rolig n r | |
| Repet strammes rundt min nakke | |
| Stumme vitner kan ei gi tr st | |
| Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte | |
| Det landet av fortapelse | |
| Jeg egenhendig skapte | |
| Denne intense dragning mot d dens portaler | |
| En vandrende studie i gr tkvalt messenoir | |
| Behersket siden tidenes morgen | |
| Men noe jeg aldri lot slippe taket Var sorgen | |
| I min ensomhet vet jeg likevel | |
| At jeg ikke har noen andre takke enn meg selv | |
| Derfor er jeg rolig n r | |
| Repet strammes rundt min nakke |
| Minnenes ekko stiller timen | |
| Kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra | |
| Ikke lenger vil jeg v re boltet fast i vemodighetens anker | |
| Men endelig f lengselen slukket Etter dra | |
| Drakk jeg for meget av livh pets krus | |
| Tok jeg gledens forfengelighet for gitt | |
| For min strid mot tomhetens smerte Denne d dsangstens rus | |
| Er det eneste ene igjen Som er mitt | |
| I min ensomhet vet jeg likevel | |
| At jeg ikke har noen andre takke enn meg selv | |
| Derfor er jeg rolig n r | |
| Repet strammes rundt min nakke | |
| Stumme vitner kan ei gi tr st | |
| Menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte | |
| Det landet av fortapelse | |
| Jeg egenhendig skapte | |
| Denne intense dragning mot d dens portaler | |
| En vandrende studie i gr tkvalt messenoir | |
| Behersket siden tidenes morgen | |
| Men noe jeg aldri lot slippe taket Var sorgen | |
| I min ensomhet vet jeg likevel | |
| At jeg ikke har noen andre takke enn meg selv | |
| Derfor er jeg rolig n r | |
| Repet strammes rundt min nakke |