| Song | Om Hundrede Aar Er Alting Glemt |
| Artist | Lumsk |
| Album | Det Vilde Kor |
| Download | Image LRC TXT |
| Jeg driver iaften og tænker og strider, | |
| jeg synes jeg er som en kantret Baad, | |
| og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider | |
| saa ser jeg mig ingen Raad. | |
| Men hvi skal jeg være så haardt beklemt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| Da hopper jeg heller og synger en Vise | |
| og holder mit Liv for en skjøn Roman. | |
| Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen Rise | |
| og drikker som bare Fan. | |
| Men hvi skal jeg fare med al den Skjæmt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| Saa stanser jeg virkelig heller Striden | |
| og ganger tilsjøs med min pinte Sjæl. | |
| Der finder nok Verden mig engang siden | |
| saa bitterlig druknet ihjæl. | |
| Men hvi skal jeg ende saa altfor slemt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| A nei, det er bedre at rusle og leve, | |
| og skrive en Bog til hver kommende Jul. | |
| og stige tilslut til en Versets Greve | |
| og dø som Romanens Mogul. | |
| Da er der blot dette som gjør mig forstemt: | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. |
| Jeg driver iaften og t nker og strider, | |
| jeg synes jeg er som en kantret Baad, | |
| og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider | |
| saa ser jeg mig ingen Raad. | |
| Men hvi skal jeg v re s haardt beklemt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| Da hopper jeg heller og synger en Vise | |
| og holder mit Liv for en skj n Roman. | |
| Jeg ter ved Gud som en fuldvoksen Rise | |
| og drikker som bare Fan. | |
| Men hvi skal jeg fare med al den Skj mt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| Saa stanser jeg virkelig heller Striden | |
| og ganger tilsj s med min pinte Sj l. | |
| Der finder nok Verden mig engang siden | |
| saa bitterlig druknet ihj l. | |
| Men hvi skal jeg ende saa altfor slemt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| A nei, det er bedre at rusle og leve, | |
| og skrive en Bog til hver kommende Jul. | |
| og stige tilslut til en Versets Greve | |
| og d som Romanens Mogul. | |
| Da er der blot dette som gj r mig forstemt: | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. |
| Jeg driver iaften og t nker og strider, | |
| jeg synes jeg er som en kantret Baad, | |
| og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider | |
| saa ser jeg mig ingen Raad. | |
| Men hvi skal jeg v re s haardt beklemt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| Da hopper jeg heller og synger en Vise | |
| og holder mit Liv for en skj n Roman. | |
| Jeg ter ved Gud som en fuldvoksen Rise | |
| og drikker som bare Fan. | |
| Men hvi skal jeg fare med al den Skj mt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| Saa stanser jeg virkelig heller Striden | |
| og ganger tilsj s med min pinte Sj l. | |
| Der finder nok Verden mig engang siden | |
| saa bitterlig druknet ihj l. | |
| Men hvi skal jeg ende saa altfor slemt? | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. | |
| A nei, det er bedre at rusle og leve, | |
| og skrive en Bog til hver kommende Jul. | |
| og stige tilslut til en Versets Greve | |
| og d som Romanens Mogul. | |
| Da er der blot dette som gj r mig forstemt: | |
| Om hundrede Aar er alting glemt. |