Nar VI Har Dolket Guds Hjerte

	作曲 : Aldrahn, Dodheimsgard
	Så tetnet tåken til sist
	Så vandrer vi endelig til
	Dødheimsgard.
	Tilvaerelsens morkeste elementer har stenket jorden med en gravskjendig ild.
	Jaget av lyset inn
	I tusener av mørke år har dårenskap av menneskers lavmål havnet
	Forst så gråt vi, men så drakk vi, og frydes nå over smerten de må lide
	Hvorhen, så fortumlet samler de seg, under
	Jahves undertrykkende trone.
	Evighetens herskende fader har for dem gjort glede til sorg.
	For himmelen har brutt sammen, dithen vil de ikke finne vei.
	For VI har drevet vekk den gode, gjennom den ypperste og hoyeste makt.
	Senket himmelens motbydelige glans.
	Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp.
	Som en hird av sortsjelede riddere, ikledd den evige natts tåke.
	Styrket av den belge sol, og døden over de som provde å felle oss.
	En fråtsende stank av råttent blod, av himmelens styrtede sonner.
	Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
	Vi gremmes over deres lyse minner, men hyller deres død

	zuò qǔ : Aldrahn, Dodheimsgard
	S tetnet t ken til sist
	S vandrer vi endelig til
	D dheimsgard.
	Tilvaerelsens morkeste elementer har stenket jorden med en gravskjendig ild.
	Jaget av lyset inn
	I tusener av m rke r har d renskap av menneskers lavm l havnet
	Forst s gr t vi, men s drakk vi, og frydes n over smerten de m lide
	Hvorhen, s fortumlet samler de seg, under
	Jahves undertrykkende trone.
	Evighetens herskende fader har for dem gjort glede til sorg.
	For himmelen har brutt sammen, dithen vil de ikke finne vei.
	For VI har drevet vekk den gode, gjennom den ypperste og hoyeste makt.
	Senket himmelens motbydelige glans.
	Og s vent hjem til det ulme, m rke dyp.
	Som en hird av sortsjelede riddere, ikledd den evige natts t ke.
	Styrket av den belge sol, og d den over de som provde felle oss.
	En fr tsende stank av r ttent blod, av himmelens styrtede sonner.
	Dunster opp fra fortapelsens avgrunn.
	Vi gremmes over deres lyse minner, men hyller deres d d