Så rart å møtes itte flere år.
Et "kossen har du det" og "takk det går".
I farten får eg ikkje sagt deg mer, 
Men lese fort ditt ansikt og ditt hår-
Der går så mange frammamde omkring.
Men eg ser ingen. Der fins ingenting 
I nåken små sekunder, bara du. Det streife 
Hjerta så ein fuglaving.
Så fort og flyktig. Brått e alt forbi, 
Og me går kver te vårt. Men kanskje i 
Det korta møtet myldra tusen ord 
Så visst va unødvendige å gi.
I mellom mennesker som oss, som sto 
Så nær kverandre eingong, går ei bro 
Fra kyst til kyst, usynlig over sjø som binde 
Dei te ett om dei e to.