Song til Stormen Lyrics
| Song | Song til Stormen |
| Artist | Solefald |
| Album | Norron Livskunst |
| Download | Image LRC TXT |
| Kom, sterke storm frå æverømd, | |
| og stål min vilje, løys min streng! | |
| Lyft åndå mi på ørneveng | |
| og syn meg leid og dag i kjømd. | |
| Kom storm, og alt det rotne riv! | |
| Kom, lausmòd-rakar ifrå aust, | |
| i bleik og herja utglødd haust | |
| og skil alt daudt frå groført liv. | |
| Sjusular skjote, kom du att | |
| og blås i ville morgongry | |
| langfarar-luren under sky | |
| so kallande som her ei natt. | |
| Vekk meg or dvale talm og trong, | |
| med helsingar frå dine hav. | |
| Lys lengsla ut, ber sorgi av, | |
| og stem meg med din sterke song. | |
| Stem meg til arbeid, stem meg til dåd, | |
| fyll meg med kraft og ålvors gjerd! | |
| Ver Herrens svige for ei verd | |
| som rotnar utan salt og såd. | |
| Fjorgamalt strå so skrint og bleikt | |
| i vinglen haustblåst er eg, - kved | |
| um alt som var og er kje med, | |
| mitt liv er skøyrt, mitt mæle veikt. | |
| Kom fyll meg, liv, med rus og storm! | |
| Flød, livsens glødde vokstersaft, | |
| og nør den eld, den dulde kraft | |
| som sprengjer dødens stivna norm. | |
| Bøyg meg som stormbøygd bjørk på horg, | |
| der kvar ei blokke skjelv og syng, | |
| og tving meg, liv, med støyt og styng | |
| å tena deg i frygd som sorg. | |
| Lær meg den store audmykt - bøyg | |
| mitt mod som stormen denne stomn. | |
| Solstormar stride, strake, kom, | |
| mi trå som desse toppar tøyg! | |
| Bøyg meg, men brjot meg ikkje ned. | |
| Lær meg å stå i livsens leik | |
| so traust som denne beiske eik, | |
| so mjuk som vindsveigt strå på red. | |
| Lær meg å syngja, vind på heid, | |
| so stilt som du imillom strå | |
| um alt det ringe, arme, grå | |
| som unemnt levde, ukjent streid. | |
| Som skog i storm frå jøkullfjell | |
| syng, sjel, og kjenn deg djerv og sterk! | |
| Eir ord kan gjera jøtulverk, | |
| og lever endå mannen fell. |
| Kom, sterke storm fr ver md, | |
| og st l min vilje, l ys min streng! | |
| Lyft nd mi p rneveng | |
| og syn meg leid og dag i kj md. | |
| Kom storm, og alt det rotne riv! | |
| Kom, lausmo drakar ifr aust, | |
| i bleik og herja utgl dd haust | |
| og skil alt daudt fr grof rt liv. | |
| Sjusular skjote, kom du att | |
| og bl s i ville morgongry | |
| langfararluren under sky | |
| so kallande som her ei natt. | |
| Vekk meg or dvale talm og trong, | |
| med helsingar fr dine hav. | |
| Lys lengsla ut, ber sorgi av, | |
| og stem meg med din sterke song. | |
| Stem meg til arbeid, stem meg til d d, | |
| fyll meg med kraft og lvors gjerd! | |
| Ver Herrens svige for ei verd | |
| som rotnar utan salt og s d. | |
| Fjorgamalt str so skrint og bleikt | |
| i vinglen haustbl st er eg, kved | |
| um alt som var og er kje med, | |
| mitt liv er sk yrt, mitt m le veikt. | |
| Kom fyll meg, liv, med rus og storm! | |
| Fl d, livsens gl dde vokstersaft, | |
| og n r den eld, den dulde kraft | |
| som sprengjer d dens stivna norm. | |
| B yg meg som stormb ygd bj rk p horg, | |
| der kvar ei blokke skjelv og syng, | |
| og tving meg, liv, med st yt og styng | |
| tena deg i frygd som sorg. | |
| L r meg den store audmykt b yg | |
| mitt mod som stormen denne stomn. | |
| Solstormar stride, strake, kom, | |
| mi tr som desse toppar t yg! | |
| B yg meg, men brjot meg ikkje ned. | |
| L r meg st i livsens leik | |
| so traust som denne beiske eik, | |
| so mjuk som vindsveigt str p red. | |
| L r meg syngja, vind p heid, | |
| so stilt som du imillom str | |
| um alt det ringe, arme, gr | |
| som unemnt levde, ukjent streid. | |
| Som skog i storm fr j kullfjell | |
| syng, sjel, og kjenn deg djerv og sterk! | |
| Eir ord kan gjera j tulverk, | |
| og lever end mannen fell. |
| Kom, sterke storm fr ver md, | |
| og st l min vilje, l ys min streng! | |
| Lyft nd mi p rneveng | |
| og syn meg leid og dag i kj md. | |
| Kom storm, og alt det rotne riv! | |
| Kom, lausmò drakar ifr aust, | |
| i bleik og herja utgl dd haust | |
| og skil alt daudt fr grof rt liv. | |
| Sjusular skjote, kom du att | |
| og bl s i ville morgongry | |
| langfararluren under sky | |
| so kallande som her ei natt. | |
| Vekk meg or dvale talm og trong, | |
| med helsingar fr dine hav. | |
| Lys lengsla ut, ber sorgi av, | |
| og stem meg med din sterke song. | |
| Stem meg til arbeid, stem meg til d d, | |
| fyll meg med kraft og lvors gjerd! | |
| Ver Herrens svige for ei verd | |
| som rotnar utan salt og s d. | |
| Fjorgamalt str so skrint og bleikt | |
| i vinglen haustbl st er eg, kved | |
| um alt som var og er kje med, | |
| mitt liv er sk yrt, mitt m le veikt. | |
| Kom fyll meg, liv, med rus og storm! | |
| Fl d, livsens gl dde vokstersaft, | |
| og n r den eld, den dulde kraft | |
| som sprengjer d dens stivna norm. | |
| B yg meg som stormb ygd bj rk p horg, | |
| der kvar ei blokke skjelv og syng, | |
| og tving meg, liv, med st yt og styng | |
| tena deg i frygd som sorg. | |
| L r meg den store audmykt b yg | |
| mitt mod som stormen denne stomn. | |
| Solstormar stride, strake, kom, | |
| mi tr som desse toppar t yg! | |
| B yg meg, men brjot meg ikkje ned. | |
| L r meg st i livsens leik | |
| so traust som denne beiske eik, | |
| so mjuk som vindsveigt str p red. | |
| L r meg syngja, vind p heid, | |
| so stilt som du imillom str | |
| um alt det ringe, arme, gr | |
| som unemnt levde, ukjent streid. | |
| Som skog i storm fr j kullfjell | |
| syng, sjel, og kjenn deg djerv og sterk! | |
| Eir ord kan gjera j tulverk, | |
| og lever end mannen fell. |
YouTube Results (More on YouTube)