I en gammel ask - hang en Naskald gubbe,
Under en svart himmel - hvorfra Regnet Fosset ned.
Ingen for dithen - for aa hugge liket ned,
for ingen kune vite - hvorhen hengingen fant sted
Ensom mann han var - Da han dro til Valfars plass,
han ankom ifort Brynje - til en storslott Grimt Palass.
Tusen ar var gatt - siden forrige mann kom dit.
De grat av Dyster glede - da en sonn kom endelig.
Nor for det Trolske gapet - var en takeheim dypt ned.
Rekker av Nors sonner - vandret dithen nor og ned.
Ingen0 manglet Grav - og ingen manglet sonner,
for de for av elle og sott - dit til Kuldeheimens senger.
Kun fa av vaktens barn - kom til Farens rike rad,
for listig svik blandt dem - forte flestemann dypt ned.
Dog kan man hore sangen - hver en Hedensk gammel hoytid
ja for enna festes det - balndt de Trofaste Ods Sonner.